Kjartan drodler om 400-årsnatten

400-årsnatten, sett under ett

Kalmarunionen

Den politiske utviklingen i senmiddelalderen omhandler i hovedsak to begivenheter:
- Inngåelsen av Kalmarunionen i 1397
- norges tap av politisk selvstendighet i 1536
Disse begivenhetene er sentrale for å se sammenhenger og er med i forklaringen på hvorfor Norge tapte ansikt under senmiddelalderen

Tre konfliktlinjer - én dronning

Margrethe Valdemarsdotter er en sentral skikkelse i det politiske spillet i Norge under middelalderen. Hun var blant annet arkitekten bak inngåelsen av Kalmarunionen i 1397, og hun var også Nordens reelle statsoverhode fram til sin død i 1412.

De tre nordiske rikene

De tre nordiske landene var preget av en rivalisering som varte i et århundre fra 1200-1300-tallet. Sverige og Norge hadde kongefellesskap i 1319, men da kongen Magnus Eriksson ble avsatt, overtok hans to sønner, Erik og Håkon, henholdsvis Sverige og Norge. Erik døde, hvilket medførte at Håkon overtok som konge for både Norge og Sverige. Han giftet seg med Margrete Valdemarsdotter, som var grunnlaget for at de nordiske landene ble samlet på én hånd

Konglomeratstaten

Konglomeratstater var sammenslåtte riker, som et resultat av at tronarvinger giftet seg, men var ikke uvanlig i middelalderen. Dette skjedde blant annet med Norge og Sverige.

Nordtyske sammenslutninger

Det nordtyske nærværet i Norden skulle vise seg å sette det politiske spillet på prøve. Hanseatene og mecklenburgerne spilte en økonomisk viktig rolle i Norden, og deres interesser var ofte i strid med de nordiske

Mecklenburgerne

Mecklenburgerne var et lite nordtysk rike. Herthug Albrecht giftet seg med Magnus Erikssons søster, og fikk en sønn, som kunne gjøre krav på et eventuelt kongsemne i de nordiske rikene. Han ble valgt til svensk konge, og slo blant annet kong Håkon 6. i et avgjørende slag. Dette betydde at Albrecht den yngre hadde tunge støttespillere innad i Sverige

Konge og adel

Adelen var den tunge støttespilleren til Albrecht, fordi den ønsket en endring. Kong Magnus var de lite begeistret for, sønnen Håkon kom ikke med noen revolusjonerende endringer i hans regime. Derfor ble det naturlig for dem å støtte Albrecht, i håp om å kunne få muligheten til å stige opp fra asken igjen

Håndfestningen - adelens våpen

Håndfestningen var et dokument kongen var påtvunget å skrive under på, hvor det var befestet et sett med spilleregler for hvordan han kunne styre. Her hadde selvsagt adelen stor innflytelse, og hadde mulighet til å påvirke kongens styresett i stor grad

Favoritter - kongens våpen

Kongen, i likhet med dagens politiske samfunn, hadde lett på for å bryte løftene erklært i håndfestningen. Å innskrenke adelens makt, var viktig med tanke på å verne om egne interesser og å øke sin egen makt. Egne menn var mest effektiv å sette inn i innflytelsesrike posisjoner, fordi de var enklere å kontrollere, og førte til en mer effektiv styreprosess.

Den svenske adelen

Adelen var sterkt imot en eventuell konglomerstat, som Håkon og Margrete hadde lagt grunnlaget for. De ønsket ikke en suveren og eneveldig kongemakt som dermed lett kunne overkjøre deres interesser. Den svenske adelen var mest kampvillig i Norden, fordi den var sterk i antall, og ble behandlet dårlig av kongemakten

Union

Å etablere en union var, som vi har sett, en vanskelig sak. Dette har skyld i de ulike konfliktlinjene i det politiske landskapet i Norden: Konflik mellom de tre nordiske linjene, mellom konge og adel og Norden og tyske områder

Margrete tar styringen

Håkon og Margretes sønn, Olav, skulle etter planen overta kongetittelen etter sin fars død, men døde selv i 1387. Margrete overtok tronen som riksforstander, og fikk sin søsterdattersønn Bugislav av Pommern til å bli konge i Norge. Samtidig hadde Albrecht spilt på de gale strengene, og adelen kastet ham ut. Erik, søsterdattersønnen, tar over tronen som konge i Norden.

Møtet i Kalmar, 17. juni 1397

Kong Erik styrket sin stilling som sterk kongemakt, selvfølgelig noe motvillig fra adelen. Her ser vi selve høydepunktet for den nordiske unionen

Motkreftene seirer

Etter Margretes død, så man en tiltakende tendens til at motkrefter blusser opp mot kong Erik. Blant annet adelsmenn og bønder var materier som det var vanskelig å holde kontroll på, og i tillegg var kongens reelle støttespillere få. Det brøt ut opprør i Sverige i 1434, som spredte seg til resten av unionen

Kristoffer av Bayern

I de uavklarte forholdene som nå påbegynte, ble Kristoffer av Bayern trumfet gjennom som kongen av Norden. Her ser man tendenser til at Norge er akterutseilt på den politiske fronten, blant annet når det gjelder valg av kongsemne. Ved valg av denne kongen, fikk håndfestningen og riksrådet langt større betydning enn tidligere

Mot selvstendighetstap

I årene som fulgte etter 1500-tallet, la grunnlaget for Norges selvstendighetstap, og én konge som sto ved roret var Kristian 2. Hansaens dominans ble svekket, og borgerskapet vokste fram som et resultat av dette – en viktig støttespiller for kongen

Sverige ut av unionen

Sverige var et nokså usikkert kort i unionen – og dette ble bekreftet gjennom opprørene i Sverige i 1501. Kristian 2. slo tilbake i 1520, og seiret ut av duellen, men svenskene valgte allikevel en annen konge, ved navn Gustav Vasa. Dette skulle vise seg å være startskuddet på Sveriges storhetstid

Hertug Kristian i Norge

Kristian 2. ble utvalgt som hertug i Norge, og tok hånd om opprørende i 1506. Han fikk i gang hjulene i Norges næringsliv, men samtidig innførte en skattelegging på bøndene de aldri hadde sett maken til.

Norge mister selvstendigheten

Naturligvis, som en følge av kong Kristians kompromissløshet, ble det valgt en ny konge, Fredrik. 1. i 1523. Lutheranismen ble innført

Grevefeiden

Fredrik 1. døde i 1533, hvilket medførte at Kristian 2. kom på banen igjen som en aktuell kandidat for kongsemne. Dette gikk ikke svenskene med på, og Kristian 3. seiret over Kristian 2. Olav Engelbrektsson var erkebiskop og støttet Kristian 2., men hans plan om opprør mot Kristian 3. var mislykket. Dette medførte at Norge ble lydrike under Danmark – og reformasjonen forandret språk og kultur

Norges nedgang?

Sett under ett kan man si at få sørget over Norges tap av selvstendighet – nasjonalfølelsen sto ikke sterkt hverken hos adel eller bønder.

Politisk avmakt, økonomiske muligheter

De økonomiske mulighetene og næringslivet blomstret i løpet av 1500-tallet i Norge – fiske og sagbruk ble viktige næringer. Norges befolkning begynte å vokse, og gikk i møte med en ny tidsalder