Kjartan drodler om 400-årsnatten

400-årsnatten, sett under ett

Kalmarunionen

Den politiske utviklingen i senmiddelalderen omhandler i hovedsak to begivenheter:
- Inngåelsen av Kalmarunionen i 1397
- norges tap av politisk selvstendighet i 1536
Disse begivenhetene er sentrale for å se sammenhenger og er med i forklaringen på hvorfor Norge tapte ansikt under senmiddelalderen

Tre konfliktlinjer - én dronning

Margrethe Valdemarsdotter er en sentral skikkelse i det politiske spillet i Norge under middelalderen. Hun var blant annet arkitekten bak inngåelsen av Kalmarunionen i 1397, og hun var også Nordens reelle statsoverhode fram til sin død i 1412.

De tre nordiske rikene

De tre nordiske landene var preget av en rivalisering som varte i et århundre fra 1200-1300-tallet. Sverige og Norge hadde kongefellesskap i 1319, men da kongen Magnus Eriksson ble avsatt, overtok hans to sønner, Erik og Håkon, henholdsvis Sverige og Norge. Erik døde, hvilket medførte at Håkon overtok som konge for både Norge og Sverige. Han giftet seg med Margrete Valdemarsdotter, som var grunnlaget for at de nordiske landene ble samlet på én hånd

Konglomeratstaten

Konglomeratstater var sammenslåtte riker, som et resultat av at tronarvinger giftet seg, men var ikke uvanlig i middelalderen. Dette skjedde blant annet med Norge og Sverige.

Nordtyske sammenslutninger

Det nordtyske nærværet i Norden skulle vise seg å sette det politiske spillet på prøve. Hanseatene og mecklenburgerne spilte en økonomisk viktig rolle i Norden, og deres interesser var ofte i strid med de nordiske

Mecklenburgerne

Mecklenburgerne var et lite nordtysk rike. Herthug Albrecht giftet seg med Magnus Erikssons søster, og fikk en sønn, som kunne gjøre krav på et eventuelt kongsemne i de nordiske rikene. Han ble valgt til svensk konge, og slo blant annet kong Håkon 6. i et avgjørende slag. Dette betydde at Albrecht den yngre hadde tunge støttespillere innad i Sverige

Konge og adel

Adelen var den tunge støttespilleren til Albrecht, fordi den ønsket en endring. Kong Magnus var de lite begeistret for, sønnen Håkon kom ikke med noen revolusjonerende endringer i hans regime. Derfor ble det naturlig for dem å støtte Albrecht, i håp om å kunne få muligheten til å stige opp fra asken igjen

Håndfestningen - adelens våpen

Håndfestningen var et dokument kongen var påtvunget å skrive under på, hvor det var befestet et sett med spilleregler for hvordan han kunne styre. Her hadde selvsagt adelen stor innflytelse, og hadde mulighet til å påvirke kongens styresett i stor grad

Favoritter - kongens våpen

Kongen, i likhet med dagens politiske samfunn, hadde lett på for å bryte løftene erklært i håndfestningen. Å innskrenke adelens makt, var viktig med tanke på å verne om egne interesser og å øke sin egen makt. Egne menn var mest effektiv å sette inn i innflytelsesrike posisjoner, fordi de var enklere å kontrollere, og førte til en mer effektiv styreprosess.

Den svenske adelen

Adelen var sterkt imot en eventuell konglomerstat, som Håkon og Margrete hadde lagt grunnlaget for. De ønsket ikke en suveren og eneveldig kongemakt som dermed lett kunne overkjøre deres interesser. Den svenske adelen var mest kampvillig i Norden, fordi den var sterk i antall, og ble behandlet dårlig av kongemakten

Union

Å etablere en union var, som vi har sett, en vanskelig sak. Dette har skyld i de ulike konfliktlinjene i det politiske landskapet i Norden: Konflik mellom de tre nordiske linjene, mellom konge og adel og Norden og tyske områder

Margrete tar styringen

Håkon og Margretes sønn, Olav, skulle etter planen overta kongetittelen etter sin fars død, men døde selv i 1387. Margrete overtok tronen som riksforstander, og fikk sin søsterdattersønn Bugislav av Pommern til å bli konge i Norge. Samtidig hadde Albrecht spilt på de gale strengene, og adelen kastet ham ut. Erik, søsterdattersønnen, tar over tronen som konge i Norden.

Møtet i Kalmar, 17. juni 1397

Kong Erik styrket sin stilling som sterk kongemakt, selvfølgelig noe motvillig fra adelen. Her ser vi selve høydepunktet for den nordiske unionen

Motkreftene seirer

Etter Margretes død, så man en tiltakende tendens til at motkrefter blusser opp mot kong Erik. Blant annet adelsmenn og bønder var materier som det var vanskelig å holde kontroll på, og i tillegg var kongens reelle støttespillere få. Det brøt ut opprør i Sverige i 1434, som spredte seg til resten av unionen

Kristoffer av Bayern

I de uavklarte forholdene som nå påbegynte, ble Kristoffer av Bayern trumfet gjennom som kongen av Norden. Her ser man tendenser til at Norge er akterutseilt på den politiske fronten, blant annet når det gjelder valg av kongsemne. Ved valg av denne kongen, fikk håndfestningen og riksrådet langt større betydning enn tidligere

Mot selvstendighetstap

I årene som fulgte etter 1500-tallet, la grunnlaget for Norges selvstendighetstap, og én konge som sto ved roret var Kristian 2. Hansaens dominans ble svekket, og borgerskapet vokste fram som et resultat av dette – en viktig støttespiller for kongen

Sverige ut av unionen

Sverige var et nokså usikkert kort i unionen – og dette ble bekreftet gjennom opprørene i Sverige i 1501. Kristian 2. slo tilbake i 1520, og seiret ut av duellen, men svenskene valgte allikevel en annen konge, ved navn Gustav Vasa. Dette skulle vise seg å være startskuddet på Sveriges storhetstid

Hertug Kristian i Norge

Kristian 2. ble utvalgt som hertug i Norge, og tok hånd om opprørende i 1506. Han fikk i gang hjulene i Norges næringsliv, men samtidig innførte en skattelegging på bøndene de aldri hadde sett maken til.

Norge mister selvstendigheten

Naturligvis, som en følge av kong Kristians kompromissløshet, ble det valgt en ny konge, Fredrik. 1. i 1523. Lutheranismen ble innført

Grevefeiden

Fredrik 1. døde i 1533, hvilket medførte at Kristian 2. kom på banen igjen som en aktuell kandidat for kongsemne. Dette gikk ikke svenskene med på, og Kristian 3. seiret over Kristian 2. Olav Engelbrektsson var erkebiskop og støttet Kristian 2., men hans plan om opprør mot Kristian 3. var mislykket. Dette medførte at Norge ble lydrike under Danmark – og reformasjonen forandret språk og kultur

Norges nedgang?

Sett under ett kan man si at få sørget over Norges tap av selvstendighet – nasjonalfølelsen sto ikke sterkt hverken hos adel eller bønder.

Politisk avmakt, økonomiske muligheter

De økonomiske mulighetene og næringslivet blomstret i løpet av 1500-tallet i Norge – fiske og sagbruk ble viktige næringer. Norges befolkning begynte å vokse, og gikk i møte med en ny tidsalder

Mer utfyllende om Kirken og Europa som handelsplass

Kirken:
- Gud var forklaringen på alt som skjedde
- Overtro var vanlig, vektlagt det hinside og usynlige
- Livet etter døden var viktige enn det jordiske livet
- Folk ofret mer enn gjerne sine goder til kirken, for å bli frelst og komme til himmelen
- Kirken fikk dermed økt makt
- Privatkirkeordningen førte til at kirken fikk en eier, og kirken ble attraktiv for fyrster med store jordeiendommer
- Investiturstriden var en strid mellom keiseren og paven, og resulterte i dualisme; kirken var overhode for det åndelige, keiseren for det materielle
- Korstogene, hvor målet var å frigjøre Jerusalem, førte til at paven fikk økt makt. Han ledet korstoget, og samlet den vestlige kristenenheten som én enhet.
- Korstogene førte til økt avstand mellom øst og vest, blant annet fordi Konstantinopel ble plyndret i 1204.
- Etter hvert ser man en trend i at kirken blir verdsliggjort i økende grad, fokuset på det åndelige svinner litt bort, som en konsekvens av økt makt og rikdom.

Borgernes verden og Europa som handelsplass
- Økonomiens sentrum fant vi i randsonene, altså ved landegrensene
- Handel og håndtverk blomstreret spesielt i
* sentral og norditalienske byene
* området ved Flandern
* Nord-Tyskland
Virksomheten i handelsorienterte byer:
- Italienske byer var de mest avanserte, økonomisk sett
- Spesialiserte seg på ulike felt, og man fikk varer av høy kvalitet
- Laug ble opprettet innenfor hvert enkelt yrke, samme funksjon som en interesseorganisasjon

Hvorfor bestod byene?
- Høy ressursmobilisering, førte til at større kongeriker, med stort ressursgrunnlag, ikke klarte å ta opp kampen med byer, som lett kunne mobilisere

Høymiddelalderen - Kirken og Europa som handelsplass

Kirkens innflytelse:
Det er som sagt vanskelig å si noe om den enorme innflytelsen kirken hadde i Høymiddelalderen. Troen på gud som enehersker, var litt mindre gjeldende da, enn i vår tid. Helgener var av større betydning. Kirka var eid av privatpersoner, hvilket gjorde det til en kommersiell ting. Fyrster og rike personer, så mulighetene i å gi jord til kirken, da fikk de frelse, samtidig som de kunne få den tilbake.
I senere tid ble det kamp mellom kirken og herskere, også kalt dualisme. De var uavhengig av hverandre, kirken styrte over det åndelige, herskere over det verdslige.
Viktig var det for folk i alle samfunnslag å donnere en gave, i form av jordstykke, til kirka. Dette kunne gi dem frelse, og var ofte forskjellen på om de havnet i himmelen eller helvete. Dette medførte at kirken eide store mengder av jorda, og fikk dermed stor innflytelse.

Handelsplass:
De viktigste handelsbyene lå i Nord-Italia, og Nord i Tyskland, blant annet. Her opprettet man såkalte laug, en interesseorganisasjon som hadde i oppgave å skape solidaritet i en samfunnsgruppe. Merkelig var det egentlig at byene besto, fordi det var en økende trend i Høymiddelalderen at byene ble avfolket.

Drama in Rome!!! 490 år e.kr.

Det kan sies at drama-faktoren er av en vesentlig høyere karakter nå, enn det var for et ti-år tilbake. Man skulle nærmest tro Guruens dommedagsprofetier ikke var usaklige allikevel. Guruen er forresten død, til min sorg, men mest glede. Hans liv ble forsåvidt ofret for et godt formål, å forsvare agora som et romersk territorium. Livet mitt ble spart - mest sannsynlig fordi jeg er en veldig viktig håndverker, hvert fall viktigere enn Guruen. Nå er det andre kulturelle grupperinger, såkalte gothere og hunere, som regjerer her. Romerne hater dem, men jeg synes at de egentlig er greie, bare man blir kjent med dem!
Det er ikke sjelden det meldes om interne slåsskamper mellom romere, senest i dag oppsto det konflikt mellom to kvinner om et brødstykket, selvfølgelig til stor fornøyelse for tilskuerne. Makan til knock-out har ikke Romas gater sett på 20 år.
Romerne er forøvrig et sjeldent syn i Romas gater for tiden. Det går rykter om de fleste har flyttet ut på bygda, i frykt for å bli plyndret av røvere og skatteflåere.
Den eneste plassen å søke trøst for gjenværende romere er i kirken, we'll shout to the lord.

Håndverker i Roma, 500 år e.kr.

Navnet er Romius Pontilius. Landet er Italia. Byen er Roma. Plassen er torget, eller agora, mitt tilholdssted.
Året er 480 år e.kr., mye er forandret etter keiseren Romulus Augustus avgang, men ikke stort som berører meg. Tingenes tilstand er forøvrig bra for mitt vedkommende, sett i lys av andres innbyggeres tilværelse. Jeg produserer nok til et ok levebrød, jeg har tak over hodet, jeg har kone, jeg har barn... så, "æ kan itj klag".
Tilstanden i Roma, og Romerriket forøvrig, er ikke som det en gang var. Ikke at jeg har så mye historisk livserfaring å vise til, 40 år er jo ingen alder, men i følge Guruen, en rosin av en gammel mann, var det andre boller da Pax Romana, "den romerske fred", hersket her i Roma. Nå ligger store deler av denne byen i ruiner, og selve kjernen som hadde sitt tilholdssted på agora, er nå splittet. Men jeg har sverget til kjernen at agora skal fortsatt bestå som vårt territorium.
Guruen er forøvrig også en med sitt tilholdssted på torget, en person jeg like gjerne kunne klart meg uten.
Fordi:
1. Han bruker meg som en gjenstand for utveksling av dommedagsprofetier, midt i arbeidstiden
2. Han lukter ille
Agora kan sies fortsatt å være en plass for Romas innbyggerne, men av en mer flerkulturell karakter enn det var før. Dette er forøvrig noe som jeg drar fordel av, for når etterspørselen etter håndverksarbeidet er stor, og konkurransen er lav, kan jeg høyne verdiene av mine salgsgoder. Dessuten er mitt arbeid respektert, i motsetning til Guruens latterlige spådommer.